Luchando, eller villkatten som han har blitt kalt av folk har levd et veldig ensomt, hardt og lite kjærlig liv.
Han har levd mesteparten av sitt liv ute. Helt alene i et hyttefelt på fjellet, med bare skog og ingen fastboende i nærheten. Han streifet rundt i området på jakt etter mat, og har flere ganger blitt observert på fuglebrettene hos folk, men ingen fanget han inn. Fuglemat og det han fant eller fanget selv var maten han hadde. – 20 kuldegrader og kaldere var ikke uvanlig i området der på vinteren. Han gjemte seg for folk, hunder og andre dyr. Han vandret i området og søkt ly under hytter.
Jeg fikk tilsendt bilde av han en søndag i januar mens jeg var på hytta vår noen timer fra der han var. Han hadde gått alene i området der siden 2019. Mandag morgen dro jeg og lånte felle, pakket sekken med kattemat og kjørte på fjellet. Jeg fikk låne en hytte der av noen snille folk, monterte opp fellen utenfor og satt å ventet. Etter 4 timer gikk han i fellen. Han klarte ikke å motstå maten. På tur hjem bestemte jeg meg for at han skulle få sitt for alltid hjem i hotellet hvis han ville. Fremme på hotellet fikk han isolatrommet, varme pledd og alt han måtte ha. Når han kom inn var han naturligvis veldig redd, men det var ikke et eneste fres, kun lydløs redsel. Han var tydelig utslitt.
Han var også full av orm, forkjølet med rennende nese og øyne, og hadde forfrosset poter. Han reiste seg ikke på flere dager, skalv av redsel og slukte all maten uten å tygge. Han så seg rundt mellom hvert svelg, og spiste fortere enn man kan forestille seg. Han hadde jo lært seg at det var lenge mellom måltidene og lite mat og finne.
Etter noen dager avtok skjelvingen, forkjølelsen gikk over og han nøt å bli strøket, men koset ikke tilbake. Plutselig en dag starter han å trampe mens jeg stryker han, og han reiser seg å stanger meg kjærlig i ansiktet. Deretter kom malingen, og nå får han ikke nok kos. Han ruller, tramper, stanger og maler hele tiden. Han maler bare man ser på han, og er tydelig takknemlig og lykkelig. Han er så snill, tillitsfull og herlig. I dag er han helt frisk, potene er mye bedre og han har blitt vaksinert, kastrert og ID-merket. Han oppførte seg også eksemplarisk hos veterinæren. Veterinæren anslo en alder på han på ca 2 – 3 år, det vil si at han har levd mesteparten av livet ute. Nå er det heldigvis slutt på det.
I dag er han fast ansatt i hotellet og den perfekte katten å ha her. Han elsker andre katter og tilpasser seg dem, vil gjestene leke er han gjerne med og løper rundt. Han prater til dem og vil gjerne bli kjent. Han sprer utvilsomt trygghet og glede hos gjestene. Han tilnærmer seg dem på en så vennlig og god måte.
Han har fått navnet Luchando og skal aldri være sulten eller kald mer. Uken etter innfangning viste temperaturen – 32 i området han hadde bodd, det hadde han neppe overlevd.
Villkatten som han ble kalt av folk er absolutt ingen villkatt. At folk har hatt hjerte og samvittighet til å overse han kan jeg aldri forstå. Han gikk der i nærmere 2 år, mens det tok ca. 4 timer å fange han inn.
